Nest siste etappe. Hadde det vært til fots hadde jeg hatt fem etapper igjen. Dagene i Kvæfjord og Harstad gikk primært til nytelse av sol. Denne sommeren var det Nord-Norge som var heldig med været, så etter en lang juli sørpå gjorde det godt med sol. I tillegg til påfyll av D-vitamin måtte jeg ordne med retur av sykkel, samt sjekk av ny sykkel og pakking. Nå er det ikke mange dager igjen på tur før man er på Nordkapp.

Dag 18:

Tilbake på sykkelsetet. Fra Kvæfjord gikk turen mot Andøya. Muligens den etappen med minst oppoverbakker på denne turen. Mitt første stopp på vei mot Andøya ble Sortland. Her kjøpte jeg meg lunsj og noe godt til kveldsmat. Ikke mange butikker på vei mot Andenes. Temperaturen denne dagen var behagelig. Hvis jeg hadde pauser måtte jeg hive på ekstra tøy, men ingen behov for full påkledning mens jeg syklet. Når jeg var ca. 5mil fra Andenes kjente jeg på kroppen at jeg hadde behov for å stoppe for dagen. Etter litt research fant Pappa ut av jeg kunne sette camp med Dverberg. Etter tillatelse fra lokalbefolkningen fikk jeg sette opp teltet ved siden av et samfunnshus. Campen ble helt nede med havet. Fra innerteltet var utsikten nydelig! Fikk låne toalettet og fylt opp vannflaskene på den lokale baren før jeg tok tidlig kveld.

Dag 19:

Opp kl. 05:00 for å rekke fergen til Senja. Hadde 32km igjen til Andenes fergekai. Fergen skulle gå kl. 08:30, så jeg beregnet god tid for å unngå en stressende morgen i camp. 32 km rett frem, uten noen høydemeter. Det gikk fort. Jeg kom så tidlig til fergekøen at jeg hadde tid til å stikke innom en butikk for å kjøpe litt drikkevarer og snacks for dagens etappe over Senja.

Etter en kort fergetur ankom jeg Gryllefjord. Herfra fulgte jeg kystlinjen over til Botnhamn. Temperaturen denne dagen var på rundt 25 grader og det var vindstille. Etter en behagelig tur over Andøya i flatt terreng, ventet høydemetrene på meg over Senja. For meg var dette første gangen jeg fikk oppleve Senja. En plass jeg har snakket om i så mange år, uten å ha besøkt. Hvert eneste sekund fylte friluftshjertet med glede. Her snakker man fin plass. Idylliske fjell og fine strender. WOW! Det ble flere pauser denne dagen på grunn av varmen. Den lengste oppoverbakken var på ca. 3-4 km. Totalt brukte jeg sikkert mellom 45 – 60 minutter på stigningen.

Jeg syklet forbi Ersfjordstranda. Det fristet å ta seg et bad, men når jeg kom dit benyttet jeg heller muligheten til en powernap på stranda. Fikk noen gode minutter på øyet før jeg syklet videre mot Botnhamn. Jeg startet dagen med å rekke en ferge, og jeg avsluttet også dagen på samme vis. Den siste fergen til Brensholmen gikk sent på kvelden. Planen var å rekke denne slik at jeg kunne slå camp i nærheten av Sommarøy. Jeg ankom Sandviksletta rett før midnatt. Her var det god stemning på stranda med flere som hadde satt opp telt.

Dag 20:

Mamma var på besøk hos min søster i Tromsø. Vi gjorde en avtale om at hun skulle komme på besøk ved Sandviksletta før jeg syklet videre inn til Tromsø. Jeg kunne sove lenge på morgenen. Ingen ferge å rekke i dag. Det hadde meldt sol og 27 varmegrader. Mamma og Shakira kom endelig til camp. Hun hadde vært innom butikken for å kjøpe ferskpresset appelsinjuice og en kanelsnurr til meg. God start på dagen. Vi badet, solet oss og slappet av i solen før jeg etterhvert måtte hive meg på sykkelsetet igjen. Herfra tok hun all bagasjen min. Fra Sandviksletta hadde jeg 60 km inn til Tromsø.

60 km gikk rasende fort uten bagasje. Turen opp Kattfjordeidet var betydelig lettere enn turen opp mot Bergsbotn på Senja. Turen gikk nesten uten stopp, men når jeg syklet forbi Eide Handel måtte jeg stoppe. Her kjøpte jeg en soft-is til snackspausen. Når jeg kom over til Tromsø hadde jeg to valg: Sykle rundt eller sykle over øya. Valget ble over. Tanken om at turen nedover kom til å være bratt falt meg ikke inn, til tross for at turen opp øya ikke var noen form for flat. Den ene bakken før man kommer til brua til Tromsdalen var skummel. Jeg holdt inne bremsen, men bakken var så bratt at jeg ikke klarte å stoppe sykkelen. Her måtte jeg svinge brått, slik at jeg kunne leie sykkelen nedover.

Etter noen fine kilometer på sykkelen kom jeg endelig fram til søsteren min. Her møtes jeg av min største heiagjeng. De sto på verandaen med flagg når jeg kom syklende mot huset. Verdens beste heiagjeng!

Dag 21-22:

Før siste etappe begynte ble det to hviledager i Tromsø. Det ble kvalitetstid med søster, tantebarn, mamma og Shakira. På veien videre mot Nordkapp fikk jeg turkompis. Mamma ble med på min siste etappe på turen. Noe som ble en fin avslutning på kapittelet om drømmen om Norge på langs.