Dag 15 – 19

Start fra Dalen: 5.Juni

Da jeg våknet på morgenen for å starte neste etappe mot Rjukan, kjente jeg at kroppen var sliten. Til tross for denne følelsen begynte jeg etappen. Starten var preget av 810 trinn opp en nydelig sherpatrapp til Rui. En tur som egentlig tar mellom 15 – 20 minutt, men 45 min med tung sekk. Rui var virkelig en drømmeplass! Utsikten og plassen var som et postkort. Her ble jeg sittende en liten stund for å nyte utsikten, samt slå av en prat med et ektepar som var på tur.

Etter en liten pause gikk jeg videre i motbakkene. Den såkalte knekken ankom etter ca. 3 timer på tur. På disse 3 timene hadde jeg gått 3 kilometer, noe som i seg selv var et lite nederlag. Kroppen var ikke klar for start og jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å gå 17 km til.  

Det ble noen samtaler hjem for å få motivasjon til å gå videre. Tanken om å bryte turen, dra hjem til den trygge hverdagen fristet på dette tidspunktet. I dette tilfellet var det bare å ta seg sammen for å komme videre. Totalt gikk jeg 2 mil denne dagen. 17 km med total utmattelse var en prøve for både kropp og sjel. Hytte ble booket for to netter på Åmot/Vinje. Her ble det en ekstra hviledag før turen startet igjen. Det trengtes.

Videre gikk turen på asfalt mot Rjukan. Da jeg kom til Rauland møtte jeg på en trivelig kar som jeg slo av en prat med. Før han dro videre spanderte han en is til en sliten vandrer. Mens jeg satt å spiste is og drakk en kald brus, dukket det opp to kjente fjes. Marie og Joakim som også går Norge på langs. Vi slo oss sammen for kvelden og fant camp. Neste dag holdt vi følge med hverandre til slutten av Møsvatn. Det var godt å ha litt selskap på turen! 

Siste dagen mot Rjukan gikk jeg alene. Jeg hadde en liten tidsfrist siden min bestevenninne skulle møte meg der. Ved ankomst Rjukan gikk jeg innom Rjukan Gjestegård for å plukke opp depot. Før Kamilla kom, rakk jeg å ta en dusj, spise middag og pakke depotet i ryggsekken. Vi slo camp med Krossobanen før neste etappe mot Otta startet.