Dag: 20 – 28 (tre hviledager)
Totalt: 440 km av ca. 2600 km
Endelig kunne jeg si »på gjensyn» til asfalten. Etter 330 km på asfalt lengtet beina etter terreng og mykt underlag. På denne etappen fikk jeg besøk av min bestevenninne Kamilla og to fine pelsdotter (Katja og Seier). To sistnevnte var god drahjelp på den første dagen, spesielt siden jeg ikke tok en hviledag på Rjukan. Humøret var uten tvil blitt bedre siden knekken på Vinje/Åmot.
Første dagen skulle vi gå til DNT Kalhovd turisthytte, men ca. 5 km før hytten var klokken blitt så mye at vi valgte å slå camp for dagen. Maten kunne jeg ikke klage på denne dagen! Kamilla disket opp med egg og bacon til frokost, pannekaker til lunsj og taco med elgkjøttdeig til middag. Snakk om å være heldig! Siden vi bor på hver vår kant av landet, var det godt å få litt venninne tid igjen. Kamilla er og har vært min faste turkompis i flere år. Det å kunne dele min tur med henne var en stor glede for meg.
På dag to måtte Kamilla dra hjem igjen, og jeg måtte fortsette turen alene over Hardangervidda. Et lite minus når man vandrer på Hardangervidda i kalvingsesongen til rein er at alle hyttene er låst. Eneste som er åpent med DNT nøkkel er toalett. Fra Kalhovd gikk turen videre til DNT Mårbu. Her møtte jeg på flere elver uten bru som måtte krysses. Dette er en prosess som tar mye energi når sko og bukse må av for å unngå ekstra kilo med våte klær. Ved ankomst Mårbu var kroppen såpass sliten at jeg satt opp telt uten å sjekke om noen hytter kunne åpnes. Det kunne jeg angre på på morgenen. En av hyttene var åpne, som betydde at jeg kunne hatt en god og varm natt inne på hytte. Ble noen flotte nordnorske gloser og frustrert latter når jeg oppdaget det.
Dag tre startet med en stor elvekryssing ca. 1-2 km fra Mårbu. Litt fortvilende å se at bruen ligger ved siden av elven, demontert. Den første elven var ganske kraftig og dyp. Jeg brukte en del tid på å finne en god plass for å vade over. Til tross for at partiet så greit ut endte både jeg og sekken opp i elva. Resultatet ble mye adrenalin og kutt på leggen. All plastring og taping forsvant, noe som gjorde at jeg brukte nye 45 min på å preppe beina for 20 km. Dagen innebar også en elvekryssing på hengebru. Jeg hadde ingen anelse om at jeg kom til å kjenne på panikk under denne kryssingen. Høydeskrekken tok virkelig over psyken! Ble noen tårer og tilsnakk til meg selv for å komme seg over bruen. MEN jeg klarte det.
Etter mange timer kom jeg endelig til camp. Jeg valgte å slå camp ca. 4 km før Hansbu. Dette var for å kunne ha dekning for å ringe hjem. Det trengtes etter denne dagen. Dag fire på denne etappen gikk til DNT Tuva turisthytte. Dette ble den lengste dagen på denne etappen. Motivasjonen for å gå nesten 3 mil var at kjæresten (Runar) skulle møte meg der. Rundt klokken ti på kvelden kom jeg frem til DNT Tuva. Relativt sliten og sulten vandrer var det som møtte Runar.
Siste dagen gikk ned til Geilo. Torden og lyn var meldt, så vi startet tidlig for å komme oss ned fra fjellet før uværet kom. På Geilo hadde jeg fått låne en hytte av pappa sin kollega. Her ble det noen gode hviledager med total avslapping. Marie og Joakim som jeg hadde møtt på tidligere dukket også opp på Geilo en dag etter meg. Vi møttes for å spise en god lunsj og snakke om turen videre.