Dag: 28 – 31

Totalt: 540 km av ca. 2600

Ny etappe og nytt fylke! Nå har jeg gått over 500 km siden start på Lindesnes. I tillegg har jeg vært på tur i over 30 dager. Det i seg selv er en seier for meg! Dagen jeg gikk ned til Dalen på etappe to begynte jeg å få smerter under beina. Smertene har jeg hatt siden da, men ved hjelp av betennelsesdempende har jeg holdt det i »sjakk». Vandring over Hardangervidda hjalp veldig på når smerten var på det verste. Det som ikke var planlagt var at jeg kom til å måtte endre på ruta enda en gang. Snøsmeltingen på min planlagte rute i Jotunheimen gikk sakte. Det fristet lite å gå i tung snø uten ski. Etter mye prat med Marie og Joakim bestemte jeg meg for å gå samme rute som dem fra Geilo.

Dette resulterte i enda flere kilometer på asfalt, men turen måtte fortsette. Etter noen koselige hviledager med kjæresten var det på tide å komme seg avgårde igjen! Vil takke Christian for lån av hytte. Settes stor pris på.

Etter ca. 15 km etter Geilo begynner smertene under beina å dukke opp igjen. Det føltes ut som jeg gikk på kniver. Det var ikke noe annet å gjøre enn å bite sammen tennerne å gå videre. 5 km før Ål møter jeg på en hyggelig kar med navnet Bjørn. Det jeg ikke visste var at han kom til å bli min støttespiller for de neste tre dagene. Bjørn tilbydde å kjøre sekken min til camp, noe jeg takket gledelig JA til. Ved sekken min sto det to energidrikker som han hadde satt igjen til meg.

Neste morgen får jeg melding fra Bjørn. Han sa at hvis jeg ønsket kunne han kjøre sekken min fra Ål til Gol. Han kom å hentet den når jeg var klar for dagens etappe. I tillegg hadde jeg snakket med han om smertene under beina. Han hadde vært innom apotek å kjøpt meg såler. Ekstremt godhjertet kar! 25 km uten tung ryggsekk gjorde godt for smertene jeg hadde. På Gol tok jeg en tur innom legevakten for å sjekke at vekten holdt seg stabil. I løpet av en måned på tur hadde jeg gått ned 1 kg.

Fra Gol måtte jeg opp mange høydemeter for å komme meg til Fagernes. Igjen dukket Bjørn opp på morgenen. Han kjørte sekken, ladet GPS og kom med kanelsnurr, potetgull og wienerbrød mens jeg gikk. Fra denne dagen tok jeg og Bjørn farvel. Hadde det ikke vært for godheten til Bjørn, ville jeg ikke kommet meg så fort til Fagernes.

I løpet av denne etappen kom jeg også inn i mitt fjerde fylke, Innlandet. I tillegg gikk jeg 9 mil på 3 dager, noe som også var ny rekord. Siste dagen før ny etappe besto av det vi sier på godt nordnorsk »pessregn». Jeg ble sittende i noen timer på kjøpesenter på Leira for å unngå den verste delen av regnet. Timene ble brukt til innkjøp av mat og nødvendigheter til neste etappe.