Dag: 32 – 37
Totalt: ca. 650 km av 2600 km
Endelig dukket finværet opp igjen! Siste dagsetappe mot Fagernes var preget av ekstremt mye nedbør. Dette resulterte i booking av hytte på «Fossen Camping» for å tørke klær og utstyr til neste dag.
Neste dag kom og vandringen mot Otta var i gang. Det ble ingen hviledag på Fagernes siden kroppen var i god flyt. Det ble ca. 16 km på asfalt før jeg startet vandringen over fantastiske Langsua Nasjonalpark. Første natten satt jeg opp camp rett ved siden av grusveien. Etter en lang dag med vandring var det den beste plassen uten å være for nært hyttene som var i området.
En positiv overraskelse på morgenen var at noen hadde kjørt forbi iløpet av natten/ tidlig morgenen, og satt igjen en flaske med Solo utenfor teltet. Det var en stor glede for en sliten turvandrer! Etappen gikk videre forbi DNT Storeskag for å spise lunsj. Her ble jeg værende i ca. to timer for å hvile innendørs. Sankthansaften ble feiret uten bål, til fjells med familien på telefonen. Etter DNT-hytten måtte jeg gå 4 km over et stort myrområde. Relativt grei vandring, men etter mye nedbør de siste dagene var myra våt og tung å vandre over.
Etter myrområdet dukket myggen opp. Den ville heller ikke forlate før jeg ankom Skåbu. Det vil si to dager med konstant myggsverm rundt seg. I solsteik og 25 varmegrader ble bekledning som skalljakke, turbukse og myggnetting benyttet for å unngå stikk. Det var to ekstremt varme dager! Tempoet økte og pausene ble minimale. Det eneste kroppen kjente på var mangel på energi, men ikke så ille at det var et problem for meg. Etterhvert som jeg ble ferdig med nasjonalparken ble det mindre mygg. På vei ned mot Slangen møtte jeg på noen forbikjørende som tilbød kald drikke og godteri, noe jeg takket gladelig ja til! Litt ekstra sukker for å komme seg videre de siste 6 km for dagen. Ca. 1-2 km før jeg ankom Skåbu fikk jeg en akutt, intens smerte i venstre hæl. Dette var noe som kom brått på for meg. Umiddelbart måtte jeg sette med ned for å få av skoen. Det jeg observerte var rødhet, uten noen tegn til gnagsår. Irritert som jeg ble skjønte jeg at butikken som jeg ville rekke, kom til å stenge før jeg rakk frem. Joggeskoene ble byttet ut med crocs da det var for smertefullt med trykk mot hælen.
Skåbu fjellhotell ble nærmeste camp, så jeg booket meg rom der. Noe jeg virkelig var glad for! For en nydelig plass og for en service på de ansatte. Ved ankomst fikk jeg tatt en god og varm dusj, spist en nydelig middag og jeg fikk sove i en hotellseng. Luksus!
Neste dag kom. Tanken var at smertene i hælen skulle gi seg over natten. Der tok jeg feil. Jeg forsøkte å kle på skoene på morgenen, men smertene var fortsatt for store. Heldigvis skulle kjæresten min, Runar, møte meg på Otta den dagen. De siste 25 km mot Otta måtte brytes. Runar skulle gå i møte med meg, så han var allerede godt i gang med kjøringen da jeg ringte han. Timene før Runar hentet meg ble brukt til avslapping, lydbok og butikkbesøk (søndagsåpne butikker er gull verdt for turgåere). Jeg ble hentet og vi kjørte til Otta.
Mandagen ble brukt til legebesøk. Fikk beskjed om å ta det rolig i noen dager, slik at hælen fikk seg en pause for å bli bedre. Trykksår på hæl. Aldri vært borti det før. Grunnet mye nedbør har skoene aldri vært helt tørre, noe som har skapt god dannelse for irritasjon til hælen. Jeg hørte på legens anbefaling og tok meg en ukes pause fra turen.
Viktig å ta til seg slike råd når man er på en slik tur. Jeg ønsket helst å fortsette, men helsen kommer alltid først! Jeg benyttet hviledagene til å spise mye og slappe av.