Dag 1:

Det ble en rolig start på dagen med god frokost på Thon Hotel Otta. Planen var å starte turen kl. 10 fra hotellet. Klokken ble mer 10:20 før jeg var i gang. Mamma og pappa er med de to første ukene som følger. De tok ryggsekken slik at jeg bare hadde en liten dagstursekk med meg den første biten. Etter ca. 1 1/2 t vandring hadde jeg besteget de første 600 høydemetrene, ca. 5 km å gå. Herfra ble det sykkel til enden på asfalten (ca. 9km). Når asfalten tok slutt ble det igjen noen kilometer vandring til fots, før jeg møtte mamma og pappa igjen ved parkering til Rondvassbu, Spranget. Herfra gikk vi sammen til hytta. Veldig koselig for min del å kunne oppleve Rondane med pappa og mamma. Jeg tror også at de satte stor pris på opplevelsen av å gå i nasjonalparken.

Vi sov på Rondvassbu denne natten. Her hadde man mulighet til å bestille en treretters middag, et tilbud vi ikke kunne takke nei til. Fysisk sett har første dag gått over all forventning. Per nå er det ingen gnagsår, men betennelsen har ikke vist seg til nå, noe som er håpefullt for min del. Det ble en tidlig kveld da magen var full av mat, og kroppen sliten etter en lang første dag på tur.

Dag 2:

Herlig morgen på Rondvassbu. Betjente DNT hytter er helt fantastisk å gå forbi eller overnatte på, siden de serverer god mat gjennom hele dagen. Fikk spist en nydelig frokost før turen mot Folldal startet. Pappa gikk tilbake til bilen ved Spranget, mens mamma og meg gikk videre inn i Rondane. Vi fulgte en 12 km merket sti fra Rondvassbu til Bjørnhollia. Strekningen i seg selv ser veldig fin ut på kartet med tanke på lite høydemeter. Stien derimot inneholder en haug av steiner og berg. For hvert skritt mot Bjørnhollia måtte vi følge godt med, slik at vi ikke skulle falle å slå oss. Heldigvis gikk det bare fint så lenge vi holdt et rolig tempo. På Bjørnhollia tok vi en liten lunsjpause før vi startet turen ned mot Gammelgården. Her hadde pappa parkert før han begynte å gå i møte med oss. Planen var å følge en sti ned mot Alna, men siden både jeg og mamma hadde brukt mye energi på ura, valgte vi å gå ned på grusveien. Et godt valg! 

Da vi kom ned til Alna byttet jeg fra turklær til sykkelklær. Jeg hadde bestemt meg for å sykle ned til Folldal samme kveld. Sykkelturen i seg selv gikk bra, men beina var slitne etter 20 km vandring. Når vi kom til kveldens camp begynte jeg å kjenne på kroppen at den var sliten – rettelse, begynte å bli syk. Feberen gikk opp og halsen begynte å murre. Shit tenkte jeg da. Det var ikke noe jeg hadde i planene mine. Sykdom på tur! Jeg tok vitamintilskudd og paracet i håp om at det ikke skulle bli noe verre i løpet av natten. 

Dag 3:

Turens første hele etappe på sykkel. Gårsdagens feber hadde heldigvis gått over, men i stedet våknet jeg med en ekstremt sår hals og tett nese. Formen var egentlig ikke klar for 120 km sykkeltur, men jeg tenkte at jeg skulle heller sykle så langt jeg klarte med formen jeg hadde. Været hadde opprinnelig meldt bra. Litt sol og overskyet, men ingen nedbør. Av dagens etappe på 120 km var 30 km uten regn. 90 km i regn var en liten knekken på første ordentlige dag på sykkel. Motivasjonen for en varm dusj og tørre klær gjorde at jeg klarte å sykle helt til Røros, til tross for en redusert form. Jeg tok meg en god pause hver 2 mil, slik at kroppen fikk seg litt hvile i løpet av dagen. Der føler jeg selv at jeg gjorde et godt valg.

På min første dag med sykkelen fikk jeg også min første velt. Jeg møtte mamma og pappa i Alvdal. Her skulle vi finne ut hvor vi ønsket å spise middag i løpet av dagen. For å gjøre litt research måtte jeg stoppe sykkelen. Jeg klikket da ut min høyre fot fra sykkelen. Etter noen minutter var jeg lei av å ‘’hvile’’ på høyrefoten, noe som da resulterte i at jeg lente meg mot venstre. I det jeg lener meg kommer jeg på at jeg aldri klikket ut foten fra sykkelen på denne siden. Desperat gjør jeg forsøk på å løsne foten, men asfalten traff meg først. Det resulterte i et oppskrapet og blodig kne, et stort blåmerke på hoften og et delvis forstuet håndledd. Alt på min venstre side. Pausen ble benyttet til plastring, oppvarming og måltid. Etter pausen syklet jeg sakte men sikkert videre mot Røros. Jeg tok pause på Tynset og Tolga.

Fra Tolga fikk jeg et ekstra futt i kroppen. Jeg var ekstremt lei av alt regnet på dette tidspunktet, noe som resulterte i 40 km sykling i strekk. Da jeg kom til toppen av dagens siste oppoverbakke kunne jeg endelig se Røros foran meg. I det sekundet jeg nådde toppen av bakken kom det en mengde regn som jeg ikke hadde vært borti før. Jeg kan vel si at jeg ble våt fra ytterst til innerst på klærne i løpet av den lille turen på 2 km. Heldigvis ventet en god og varm dusj på meg når jeg var ferdig!

Dag 4-5:

Første hviledag besto av litt sightseeing på Røros før vi kjørte til Trondheim. Gårsdagens regnmengde som gjorde at jeg var kald, hadde store deler av dagen fått sine bivirkninger. Jeg var blitt verre i formen igjen. Dagene i Trondheim var ensidige med søvn og spising. Jeg hadde ikke energi til å gjøre noen ting. Kroppen trengte hvile for å bli frisk til fortsettelsen. Vi bodde på Clarion Hotel Trondheim mens jeg hadde hviledager ♡